Rolle:
UI/ UX designer,
researcher
Tid brukt:
4 uker
Verktøy:
Figma, Miro, OW
Intro:
Nye besøkende på Nasjonalgalleriet's nettside blir ofte frustrerte fordi navigasjonen er uoversiktlig, tekstene er uklare og det er vanskelig å finne populære kunstverk. Søkefunksjonen fungerer også dårlig. Dette gjør at brukeropplevelsen blir dårlig, og mange mister interessen. Derfor trengs en mer intuitiv og strukturert løsning. Sammen med to klassevenner fikk jeg muligheten til å jobbe med en forbedring av den digitale samlingen på Nasjonalmuseet's nettside, i samarbeid med de som jobbet der.
Mål:
Målet med dette prosjektet var å forbedre organiseringen av Nasjonalgalleriet's digitale samling. Vi ønsket å gjøre det enklere for besøkende å finne kunstverk, informasjon om kunstnere og annet relevant innhold på nettsiden. Dette ville forbedre opplevelsen for nye brukere og gjøre det lettere for kunstinteresserte å få tilgang til museet's ressurser på en mer effektiv måte.
Primær: nye besøkende og turister
Sekundær: resepsjonist på nasjonal galleriet
Prosjektet startet med grundig research av Nasjonalgalleriet’s eksisterende nettside. Dette ga oss verdifull innsikt i brukernes behov og mulige forbedringsområder.
Blant annet oppdaget vi at filteret for kunstnere/produsenter ikke var sortert alfabetisk, noe som bidro til å forme retningen for de videre stegene i prosjektet.
For å forbedre den digitale samlingen identifiserte vi først målgruppen ved å gjennomføre en kvantitativ spørreundersøkelse tilpasset dette formålet.
Etter at undersøkelsen ble sendt ut via sosiale medier, ble det tydelig at mange ikke hadde besøkt Nasjonalgalleriet's nettside, og at flertallet viste begrenset interesse for kunst.
På bakgrunn av dette valgte vi å fokusere på å skape en mer brukervennlig opplevelse for nye besøkende og turister. Vi fant ut at ved å gjøre løsningen enklere å bruke for dem som er mindre kjent med kunst, ville også opplevelsen forbedres for dem som allerede hadde interesse for fagfeltet.
Vi gjennomførte dybdeintervjuer med målgruppen, inkludert en resepsjonist, en ansatt i Nasjonalgalleriet’s butikk og én student. De to sistnevnte hadde ingen tidligere erfaring med nettsiden. Denne innsikten ble brukt til å utvikle personas, som representerte målgruppen.
Vi lærte at grundig forberedelse før et intervju, er avgjørende for å få riktige og relevante svar. En viktig innsikt oppstod da vi innså behovet for å intervjue en student under arbeidet med personas. Dette understreket betydningen av å samle tilstrekkelig innsikt, ettersom hele prosjektets suksess avhengte av hvor godt vi forstod brukerne vi designet for.
Observasjonene våre ved Nasjonalgalleriet ga verdifull innsikt i hvordan veggfarger kan fremheve kunstverk. Dette inspirerte oss til å vurdere fargeforslag i den digitale samlingen.
Vi gjennomførte også en konkurrentanalyse av Munchmuseet’s nettside og fant flere inspirerende funksjoner, blant annet filtrering av samlingen, sorteringsmuligheter for søkeresultater, en «Se mer»-funksjon for detaljer, samt tematisk kategorisering som natur, interiør og landskap.
Vi utviklet brukerreiser for to personas for å identifisere smertepunkter, forventninger og erfaringer med den eksisterende løsningen. Dette ga oss bedre forståelse for hvordan brukerne samhandler med tjenesten over tid, samt deres opplevelser, behov og følelser gjennom hele brukerreisen.
Viktige innsikter:
Med mål om å forstå hvordan folk kategoriserer kunstverk og hvilke navn de gir disse kategoriene, gjennomførte vi en kortsorteringstest. Analysen av testen viste følgende:
Kun 42 % (45 av 87) fullførte studien. Dette skyldtes sannsynligvis at kortsortering ikke fungerte på mobil, noe vi ikke oppdaget før etter at testen var sendt ut.
Generelt plasserte deltakerne kunstverkene i et bredt spekter av kategorier (vanligvis 25–50 per kunstverk).
Vi gjennomførte også en Treejack-test. Målet var å vurdere hvor godt meny-navigasjonen i den eksisterende løsningen fungerte. Analysen av testen viste følgende:
Ingen klarte å finne «Min profil». Dette kan skyldes at Nasjonalgalleriet’s nettside har både «Min profil» og «Min side», hvor sistnevnte er lett tilgjengelig i menyen. At vi ikke presiserte at vi ikke ønsket «Min side» i oppgaven, kan ha påvirket resultatene.
15 av 47 deltakere fullførte ikke studien. Dette kan skyldes at enkelte oppgaver var for utfordrende, til tross for muligheten til å hoppe over oppgaver.
Det var tydelig at noen deltakere systematisk klikket seg gjennom menyen for å finne riktig endepunkt.
Vi brukte øvelsen Crazy Eights for å raskt få ned ideer på papir. Man får ett minutt til å skisse en idé før man går videre til neste, og til slutt har man fylt åtte ruter. Poenget er å få mange ideer uten å tenke for mye på om de er realistiske, fordi selv de rareste forslagene kan gi nyttige innsikter.
Gjennom denne prosessen bestemte vi oss for å implementere en filtreringsfunksjon på venstre side av nettsiden, slik at brukerne kan velge hva de ønsket å se. Vi valgte også å vise «Mest sett», «Utstillinger» og «Hele samlingen» på forsiden av den digitale samlingen.
For å forstå den eksisterende løsningen bedre, laget vi en informasjonsarkitektur av nettsiden. Vi oppdaget at siden var veldig kompleks, med mye informasjon som måtte struktureres på en logisk og intuitiv måte for et bredt publikum.
Deretter laget vi en oversikt over hvordan siden ville se ut i vår løsning. Vi tok kun med veien fra Nasjonalmuseet’s hovedside til samlingen, og navigasjonen videre derfra. Dette gjorde vi for å fokusere på de delene vi faktisk endret, siden arbeidet vårt handlet om å forbedre samlingen.
Deretter begynte vi å jobbe med våre første skisser av prototypen, og fokuserte kun på de sidene som var nødvendige for å teste spesifikke funksjoner. I etterkant ser vi at vi burde laget en mer komplett prototype, fordi den begrensede navigasjonen påvirket brukeropplevelsen under testing.
Navigasjon er en viktig del av informasjonsarkitekturen.
Vi testet prototypen på tre deltakere fra målgruppen vår. Nedenfor følger noen av forbedringene vi gjorde basert på resultatene fra brukertestene.
Etter at vi hadde gjort om første utkast av prototypen, startet vi på en mer detaljert høyoppløst versjon. Vi valgte å følge Nasjonalmuseet’s visuelle profil, slik at vi kunne bruke mer tid på å forbedre informasjonsstrukturen og brukeropplevelsen for målgruppen vår.
I den høyoppløste prototypen laget vi en mer komplett versjon, slik at navigasjonen mellom sidene ble enklere. Dette gjorde det også lettere å vise informasjonsstrukturen tydeligere for både oppdragsgiver og deltakerne i de neste brukertestene.
Neste->